Den europeiske filmprisen

Siden 1988 har det Europeiske Film-Akademiet hvert år utdelt den europeiske filmprisen. Dette regnes som den “europeiske Oscar-utdelingen” – prisen ser da også litt ut som en kvinnelig utgave av Oscar. I fjor fant utdelingen sted i Latvias vakre hovedstad Riga, blant annet fordi denne byen var en av fjorårets kulturhovedsteder. Prisen for beste film gikk da velfortjent til Pawel Pawlikowskis film “Ida”, selv om jeg må innrømme at jeg også hadde syns det var flott om svenske Ruben Östlund med sin “Turist” hadde gått av med seieren.

“Ida” ble spilt inn i Polen og Danmark og handler om den “doble reisen” til den unge nonnen Anna – reisen til hennes fortid (da hun het Ida) og reisen gjennom 60-tallets Polen. Den er filmet i svart-hvitt, og den er en slags roadmovie. Den vant også Oscar for beste utenlandske film.

En annen som vant i fjor var den britiske regissøren Steve McQueen, som med den geniale filmen “12 Years a Slave” også vant Oscar for beste film. McQueen ble “oppdaget” i 2008, da han presenterte sin første spillefilm, “Hunger”, ved filmfestivalen i Cannes. Dette ble han belønnet med et gyllent Caméra d’Or for – ikke verst!

I år er det i Berlin tingene skal skje, nærmere bestemt den 12. desember. Nomineringene blir kunngjort den 7. november, så det gleder jeg meg veldig til!

Louder than Trier!

Om du skummet igjennom om meg-seksjonen av bloggen, leste du at jeg ikke er spesielt fan av de amerikanske “blockbuster-popcorn-spesialeffektt”-filmene. Det jeg er mye mer interessert i er europeisk inspirerte filmer. Ja, det finnes ekstremt mye bra amerikanske filmer, men de begynner å bli ganske forutsigbare etter hvert.

En av de filmene jeg har sett aller mest frem til i år, er Joachim Triers “Louder than Bombs”. Filmen han laget etter å ha sagt nei til Hollywood. Fikk han ikke “final cut”, var han ikke interessert i å lage film “over there”. I stedet skrev han sin egen versjon av en amerikansk film. En film som ifølge kritikerne er en ambisiøs og eksistensiell film. Dette kan bli en film som faktisk kan gjøre et inntrykk på deg . ikke bare fungere som underholdning eller en temporær flukt fra virkeligheten.

Joachim Trier har i alle sine filmer vist at han er en motsetning mellom en manisk grubler og en dyktig formidler – sannsynligvis grunnen til at han er i stand til å formidle kompliserteog eksistensielle emosjoner på en underholdende måte.

“Louder than Bombs” er på kino nå. Vær så snill å gå å se denne før du følger strømmen og ser “Bølgen” – en helt alminnelig katastrofefilm du har sett før.

Hva er Atmos 3D-Lyd?

Ivrige kinogjengere har muligens fått med seg at flere kinoer i landet har fått én eller flere saler med såkalt Atmos-lyd – også kalt “3D”-lyd. Hva er egentlig dette?

Dolby, som alle filmelskere kjenner, lanserte konseptet i California i 2012 i forbindelse med Pixar-filmen Brave. Lydformatet er tredimensjonalt og betyr ganske enkelt at lyden kan komme forfra, bakfra, fra siden og nå også over hodet ditt. Kinoversjonen av Atmos kaan håndtere opptil 128 individuelle lydeffekter og opptil 64 høytalerkanaler samtidig- så det er ikke bare snakk om noen ekstra høytalere i taket.

Atmos gir en mer realistisk filmopplevelse fordi man nå kan mikse, skalere og plassere lyden nøyaktig i forhold til antall høytalere i kinosalen. Med andre ord: mer nøyaktige lydeffekter som øker den individuelle lydopplevelsen for alle kinogjengere.

Enkelte kinoer i landet har allerede fått sin egen Atmos-sal, og flere kommer. Det viktigste å huske, for min egen del, er at dette lydsystemet ikke bare øker opplevelsen av såkalte “Hollywood-Blockbusters”, men for alle typer filmer. I begynnelsen må nok tilhengere av smalere filmer finne seg i at storfilmer av typen “Transformers” og “San Andreas” avspilles i Atmos-salen, men i fremtiden vil alle filmer nyte godt av Dolbys nye lydteknologi. Tenk bare hvor mye bedre en thriller vil bli!