Om du skummet igjennom om meg-seksjonen av bloggen, leste du at jeg ikke er spesielt fan av de amerikanske “blockbuster-popcorn-spesialeffektt”-filmene. Det jeg er mye mer interessert i er europeisk inspirerte filmer. Ja, det finnes ekstremt mye bra amerikanske filmer, men de begynner å bli ganske forutsigbare etter hvert.
En av de filmene jeg har sett aller mest frem til i år, er Joachim Triers “Louder than Bombs”. Filmen han laget etter å ha sagt nei til Hollywood. Fikk han ikke “final cut”, var han ikke interessert i å lage film “over there”. I stedet skrev han sin egen versjon av en amerikansk film. En film som ifølge kritikerne er en ambisiøs og eksistensiell film. Dette kan bli en film som faktisk kan gjøre et inntrykk på deg . ikke bare fungere som underholdning eller en temporær flukt fra virkeligheten.
Joachim Trier har i alle sine filmer vist at han er en motsetning mellom en manisk grubler og en dyktig formidler – sannsynligvis grunnen til at han er i stand til å formidle kompliserteog eksistensielle emosjoner på en underholdende måte.
“Louder than Bombs” er på kino nå. Vær så snill å gå å se denne før du følger strømmen og ser “Bølgen” – en helt alminnelig katastrofefilm du har sett før.
nilssite 